Når vi slutter å glorifisere andre

Det er lett å sette andre på en pidestall.

Vi ser noen som lykkes.
Som tjener mer.
Som er synlige.
Som virker trygge.

Og så tenker vi:

“De har noe jeg ikke har.”
“De er annerledes.”
“De er flinkere.”

Vi glorifiserer dem.

Men det vi ser, er bare en del av bildet.

Vi ser resultatene.
Ikke alle timene.
Ikke tvilen.
Ikke justeringene.
Ikke feilene.

Og mens vi løfter andre opp –
kan vi samtidig gjøre oss selv mindre.

Som ledere i egen bedrift er dette farlig.

For når vi tror at noen andre sitter med svaret,
kan vi miste tilliten til oss selv.

Det betyr ikke at vi ikke skal lære av andre.

Det skal vi.

Men det er forskjell på å lære –
og å sammenligne seg ned.

Du er ikke ment å bli en kopi.

Du er ment å bli tydeligere deg.

Du har en erfaring ingen andre har.
En måte å se verden på.
En måte å møte kunder på.
En stemme.

Når vi slutter å glorifisere andre,
begynner vi å ta oss selv på alvor.

Ikke som bedre.
Ikke som viktigere.
Men som likeverdige.

Å elske den vi er i egen bedrift
handler ikke om store ord.

Det handler om å si:

“Min måte er verdt noe.”
“Min kompetanse har verdi.”
“Jeg trenger ikke bli noen andre for å lykkes.”

Når du står stødig i deg selv,
tar du bedre valg.

Du setter riktigere pris.
Du sier ja og nei med klarhet.
Du bygger noe som ligner deg.

Og kanskje er det der ekte ledelse begynner.

Ikke når vi prøver å bli som noen andre.

Men når vi tør å være oss selv.

💛